De første turiststasjonene i Fjellgardane lå i Breive («Derinne») og på Bjåen («Dersu»). Begge var blitt opprettet før 1900. Kristiansand og Opplands Turistforening bygget sin første hytte, Hovdehytta, på Hovden i 1913. Den ga husrom til både heievandrere og faste gjester. I dag består  Hovdehytta av moderne leiligheter.

Fjellgardane var samlenavn for gårdene Bjåen, Hovden, Breive, Ørnefjell og Geiskeli. Navnet Hovden stammer altså fra gårdene med samme navn som ligger rett sør for Hovdenuten.

I sentrum, som den gang het Hovdebru, lå Furumo som hadde både poståpneri, kafé og husrom, samt Hovdeheimen, et overnattingssted som brant ned i 1962. Haugly Gjesteheim, også den i sentrum, åpnet i 1954 og er fortsatt i drift som overnattingssted men uten servering som tidligere.
Hartevassbu ble drevet fra 1958 til 1978, og deretter i ulike driftsformer fram til 2016, da den ble solgt som privat feriebolig.
Soltoppen, som i dag består av leiligheter, ble bygget på samme tomt som den tidligere Bjerkehytta / Hovden Fjellstove, som åpnet i 1959.

Det første Hovden Høyfjellshotell ble åpnet i 1936 og var da landets største. Det ble drevet fram til krigsutbruddet i 1940, og ble i løpet av krigsårene delvis okkupert av tyskerne. Etter krigen ble hotellet restaurert og skulle starte opp igjen i 1946, men brant ned dagen før åpningen. På branntomten ble det nåværende Hovden Høyfjellshotell bygget, og dette åpnet i juni 1967.
Hovden Hyttegrend, i dag kjent som Hovden Fjellstoge, åpnet sine første hytter i 1965.

Allerede i 1936 fant det første alpine skirennet på Hovden Skisenter sted. Hovden Høyfjellshotell arrangerte da påskeskirenn med en stor sølvpokal som attraktiv vandrepremie. Denne pokalen inneholder mange navn, og ble til slutt vunnet til odel og eie av Anne Dorte Carlson, datter av Carl Ragnar Carlson, som etablerte Hovden Skisenter og drev dette i mange år.

Fram til slutten av 60-tallet var det altså kun muligheter for skiturer og annen leik og moro med langrennsski som gjaldt på Hovden. Som bildet under viser, var pipa like vanlig å nyte på skituren som Kvikk Lunsj er i dag.

Grunneier Harald Uleberg bygde det første skitrekket på Hovden i 1965. Det var et pendeltrekk med 3 doble kroker etter hverandre. Det vil si at det fraktet 6 personer opp, snudde kjøreretningen på skitrekket, kjørte krokene ned igjen og fraktet 6 nye personer opp. Ikke den helt store kapasiteten etter dagens standard, men likevel et viktig tilbud på den tiden.

1968

I 1968 kjøpte Carl Ragnar Carlson skitrekket av Harald Uleberg og bygde en toseters stolheis med faste klemmer til toppen av Nos. En kan trygt si at den moderne utviklingen av Hovden startet med dette tiltaket. ”Storenos-banen” er i dag demontert, men deler av den fungerer nå som tilbringerheis til Skarsnuten i Hemsedal Skisenter.
Samtidig ble det tilrettelagt for tre nedfarter og varmestue/kiosk, skiutleie, skiskole og kontor i Gamle Gaard. Den Gamle Gaard ble bygget tidlig på 1700-tallet på Uppstad i Hylestad, ca. 7 mil lenger sør i Setesdal, og ble i 1968 flyttet til Hovden Skisenter.

Stolheisen var litt av en sensasjon på disse kanter. Med ett kunne man komme opp til 1160 moh. på 20 minutter, over en strekning på 1600 meter.

1969

Kristiansand Røde Kors Hjelpekorps satte opp en egen hytte og som ble deres base på Hovden fra høsten 1969.