Dette er en side som forteller om Hovdens historie.
I forbindelse med markering av 50 år med moderne reiseliv er det skrevet ulike historier om Hovdens reiselivsbedrifter. Dette er en av disse. Det kan være at bedriften som omtales ikke lenger er åpen eller har endret driftsform. I faktaboksen vil det eventuelt være link til dagens bedrift.

Mot slutten av 1800-tallet kom det krav om at de veifarende, altså turister i Norge, måtte ha steder å overnatte og muligheter for å kjøpe mat. Det førte til at de første turiststasjonene ble etablert. Det var bønder som hadde rimelig store hus, og som i tillegg kunne skaffe mat til gjestene, som fikk status som turiststasjoner. Over heia, fra Vinje til og fra Bykle og Valle, og vestover til og fra Suldal, hadde det vært ferdsel i lange tider.

På gården på Bjåen hadde de både mat og ekstra plass til veifarende og det ble dermed en naturlig plass for en turiststasjon. Så tidlig som siste halvdel av 1800-tallet begynte de å ta i mot turister på her. Dette medførte også at de hadde roplikt på Breivatn og på Sæsvatn. Det betyr at turister måtte hentes på den andre siden av Breivatn eller Sæsvatn for å spare den lange omveien det var å gå rundt vannet. Folk som gikk fra Hovden tente bål ved sørenden av Breivatn, og de som kom fra Haukeli nørte opp på Kvikkevollen, på nordsiden av Sæsvatn. Dette var signal om at de ønsket å bli hentet i båt.

Turiststasjonen på Bjåen ble den gang kalt «Dersu» mens turiststasjonen i Breive ble kalt «Derinne». På Bjåen ble det også brukt navn som «Sud i Stoga» og «Nord i Stoga». På bildet under er huset midt i bildet «Nord i Stoga» mens det vi ser i høyre bildekant er turiststasjonen «Sud i Stoga».

Bjåen turiststasjon omkr. 1903. Bilde tatt av August Abrahamson.

Moderne tid med bilvei over fjellet

I tillegg til gårdsdrift drev Bjåen-vertskapet med tamrein og driftehandel, altså salg av kyr. Driftehandelen tok slutt etter krigen, men turismen økte, ikke minst som følge av at bilveien fra Hovden over fjellet til Haukeli ble åpnet i 1939. Bilveien over fjellet førte også til at det ble slutt på skyssing med båt over Breivatn og Sæsvatn.
Turistheimen var også både brevhus og sentral for rikstelefon. Helt fra ca 1920 og fram til 1966 hadde de jobb med å koble sammen telefonlinjer. Dette var en jobb som medførte store forpliktelser. Hver dag til bestemte klokkeslett måtte vertskapet være i nærheten av sentralen for å besvare oppringing og koble opp ønsket nummer.

De gamle og opprinnelige telefonlinjene til Bjåen kan sees den dag i dag langs Breivatn og Rv9. Mastene med ledninger er fredet som kulturminne.

Knut Bjåen (f. 1933), for mange kjent som postmannen på Hovden, er født og oppvokst i «Sud i Stoga» og tok over gården etter foreldrene i begynnelsen av 1950-årene.
Etterkrigstida medførte store endringer også på Bjåen, og den moderne tida rykket stadig nærmere. Knut Bjåen rev ned det gamle huset hvor to generasjoner før han hadde holdt til, og satte opp et nytt hus på samme sted. I forbindelse med nytt bygg ble også navnet endret fra Bjåen Turiststasjon til Breivatn Høgfjellstoge da dette åpnet til påsken 1958. Her drev Knut som gårdbruker og turistvert slik også foreldrene og besteforeldrene hadde gjort. Men i motsetning til tidligere, da de bare tok imot turister om sommeren, ble det nå både sommer- og vinterturisme. I tillegg jobbet Knut som landpostbud fra 1961.

Breivatn Høgfjellstoge på 60-tallet

Heimen full av turister

Breivatn Høgfjellstove hadde ti rom og plass til totalt 24 gjester. Høysesongen var fra vinterferien til uka etter påske og om sommeren fra St.Hans til midten av august. Turistene ble da avløst av rypejegere og harejegere. Mange av gjestene var stamgjester gjennom flere år. Høgfjellstova hadde samarbeid med NSB Reisebyrå og nesten alle vintergjester ble formidlet av dem. Det var en god salgskanal for Bjåen og det var ofte fullbooket.

Knut og hans kone Gunhild, som flyttet inn til Knut i 1963, tok imot turister og tilbød full pensjon fram til 1975. Med to barn i huset levde de et familieliv med huset fullt av turister som skulle ha forpleining både tidlig og sent. Når de hadde gjester boende hos seg måtte de oppholde seg i kjøkkenavdelingen og i rommet hvor de hadde telefonsentralen, slik at gjestene fikk matsalen og peisestua for seg selv. Dagene gikk med til brødbaking, matlaging, servering og renhold. Og ikke nok med det; ku, sauer, hest, hund og katt skulle også ha sitt stell.
Etterhvert begrenset Gunhild og Knut driften til bare overnatting uten pensjon. Gjestene måtte selv ordne seg med mat. Slik drev de sin reiselivsbedrift fram til 1994.

Minner fra den gang det var rikstelefon på Bjåen Turistheim

Gunhild og Knut bor fortsatt «Sud i Stoga», plassen som gjennom generasjoner har vist stor gjestfrihet og sørget for både husly og mat til veifarende. Overnatting tilbys ikke lenger selv om gjestfriheten fortsatt er like stor og det på soverommene henger nummerskilt på dørene. Og til tross for at vinterværet kan bite godt fra seg på Bjåen, som ligger 950 m.o.h, nyter Knut og Gunhild den storslagne utsikten, stillheten og nærkontakten med naturen. Dette har mer eller mindre vært uforandret på Bjåen i alle tider. Og om noen kommer forbi og skulle trenge mat og husly anbefaler de nabogårdene Bjåen Turisthytte eller Bjåen Fjellstove, som fortsatt er i full drift som overnattingssteder. Hos Gunhild og Knut er det bare den nærmeste familien, med barn og barnebarn som kan sjekke inn og få full pensjon, – og litt til.

Soverommene i huset til Gunhild og Knut har fortsatt nummerskilt på dørene.

Les mer om Hovdens reiselivsutvikling gjennom de ulike 10-årene.