Natur og kultur i Bykle

Bestill overnatting Overnatting Hva skjer? Hva skjer? Webkamera Webkamera

De store fjellområdene mellom Setesdal og Ryfylke er en del av Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane, og er med sine 6154 km2 det nest største villreinområdet i landet. Det er her Europas sørligste villreinstamme holder til. Halvparten av dette arealet er vernet for å ta vare på et sammenhengende heiområde med sitt dyre- og planteliv, sine stølsområder og andre kulturverdier. Det viktigste er imidlertid å ta vare på viktige deler av villreinens leveområde.

 

Verneområder

Severdigheter og attraksjoner

Kulturminner og kulturarv

Storhedder og Skutesteinen

Molybdengruva v/Langvatn – historikk

Jernutvinning

Byklestigen – historikk

Ferdaveger/handelsruter både øst- og vestover

Spor etter tamreindrift

Hidden-appen over kulturminner

Klesdrakter, musikk, mat og andre tradisjoner

Historiefortelling og sagn

 

Kraftutbygging

Bykle er ein stor kraftkommune med enorme damanlegg og tunell-system i fjella.

Historikk – fra lutfattig til søkkrik kommune gjennom vannkraftutbygging. Lenkes til ev. artikkel om fattigdom i Bykle?
Striden om Bykildammen på 1960-tallet? Saken rundt neddemming av Nordbygda v/Botsvatn?

(Les «Kraftutbygging i Bykle» på kommunens hjemmeside for kortfattet info.)

Lenke til artikler om dam Sarvsfossen og Vatnedalsdammen?

Litt om dam Hartevatn og Breive pumpestasjon?

 

 

 

Dam Sarvsfossen i Bykle

Vatnedalsdammen i Bykle

Geografi og klima

Bykle er den nordligste kommunen i Agder fylke og i Setesdal. Den grenser i sør til Valle, i sørvest til Sirdal, i vest til Sandnes, Hjelmeland og Suldal i Rogaland, i nord til Vinje og i øst til Tokke, begge i Vestfold og Telemark.
Bykle ble opprettet som kommune i 1902 ved utskilling fra Valle. Grensene har siden den gang vært uendret. Bykle er fylkets største kommune i areal og omfatter en stor del av Setesdalsheiene. De vidstrakte viddene inneholder en rekke store fjellvann og er kildeområde for elva Otra, som er hovedvassdraget i Setesdal.

Bykle har store høyfjellsområder både på øst- og vestsiden av hoveddalføret. 6/7 av kommunens areal ligger høyere enn 900 meter over havet. Kommunens og også Agder fylkes høyeste fjell er Sæbyggjenuten, 1507 moh., på grensen til Tokke i øst. I vest er Kaldafjellet på grensen til Suldal høyest, 1452 moh. Det er ingen isbreer i Bykle, men det finnes snøfonner i området ved Svartepodd i nordvest som forsvinner kun i meget varme somre.
Store deler av fjellet er i offentlig eie. Njardarheim er et 230 km2 stort fjellområde som ble overtatt av staten etter 1945, og i tillegg kommer 150 km2 statsallmenning.

Bykle kommune har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Beliggenheten og høyden over havet gjør dessuten området snøsikkert. Dette drar man nytte av på turistdestinasjonen Hovden, nord i kommunen, som kan friste med en skisesong som normalt varer fra november til mai.

 

Dyre- og planteliv

Selv om villreinen er det dyret som i størst grad setter den nordlige delen av Setesdalsheiene på kartet, er den definitivt ikke alene. Av andre store pattedyr kan nevnes rådyr, som er svært tallrike, samt hjort og elg. Jerv og gaupe ferdes også i heiene. Blant mindre pattedyr finner man bever, rev, mår og mink, samt hare, røyskatt og snømus – og selvsagt lemen, som enkelte år kan dukke opp i enorme mengder.

Fuglelivet er også særdeles rikt i heiene, og det er mulig å se kongeørn og fjellvåk jakte i verneområdene. Lislevatn naturreservat på Hovden er også et unikt fugleområde der en kan observere en langt rekke arter, også noen svært sjeldne.

For de som søker fiskelykken i de nordlige delene av Setesdalsheiene, er det fjellørreten som gjelder. Fiskekort for de ulike vannene fås kjøpt på nettstedet inatur.no. Søk etter Bykle eller Hovden.

Plantelivet i heiene er rikt og fascinerende. Fra greplyngen sprer sitt rosa teppe tidlig på sommeren til den sterkt røde rypelyngen markerer at det er høst i fjellet, kan man oppleve hele fargeskalaen representert av store og små vekster. Kommuneblomsten til Bykle er søterot (lat. gentiana purpurea), men navnet er ganske sikkert ironisk ment. Smaken er svært bitter og sitter lenge på tunga. I tidligere tider ble den brukt som medisinplante for å øke appetitten og forbedre næringsopptaket.
Vær oppmerksom på at vegetasjonen er fredet i verneområdene.

Søk